• RHR

Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Det er mange som blir mer og mer opptatt av sin pensjon og både vi og andre lønn- og HR leverandører merker at det oftere kommer spørsmål om den obligatoriske tjenestepensjonen. (OTP). Sticos har samlet en del spørsmål og svar som vi kjenner oss godt igjen i, og velger derfor å gjengi de under her.

Vi har et AS hvor eier og samboer jobber, må de ha OTP?

Plikten til å ha OTP oppstår når du har:


2 ansatte (inklusiv eier) hvor begge jobber minimum 75 prosent stilling, eller 1 ansatt uten eierandel som jobber minimum 75 prosent stilling, eller flere ansatte som minimum jobber 20 prosent stilling og totale årsverk i bedriften da blir 2 årsverk.

Det betyr at her må det sjekkes ut om eier og samboer jobber mer enn 75 prosent hver, eller om samboer uten eierandeler jobber minimum 75 prosent stilling.


Må daglig leder og styrets leder meldes inn i bedriftens OTP-ordning?

I firmaer som er pliktig til å ha OTP, så kan eiere velge å ikke melde seg inn i den pliktige ordningen. Hvis daglig leder og styrets leder er eiere og arbeidstaker, kan de velge å ikke melde seg inn i ordningen. Arbeidstakere uten eierandeler skal inn i ordningen.


Er det bare faste ansatte som skal være med i bedriftens OTP-ordning?

Alle faste og midlertidige ansatte skal være med i ordningen. Denne avtalte arbeidstiden skal rapporteres i A-meldingen. Utfra dette vil du da få en stillingsandel.


Minimumskravene til medlemskap i OTP er: fylte 13 år, lønnsopplysningspliktige ytelser på kr 1 000 eller mer og medlem av norsk folketrygd. Alle som oppfyller disse kraven skal meldes inn når de starter og ut når de slutter.


Hva betyr det å være medlem av norsk folketrygd?


Hvis bedriften betaler arbeidsgiveravgift til Norge på lønn til sine utenlandske arbeidstakere, så er de medlem av norsk folketrygd. Dersom de utenlandske arbeidstakerne er trygdet i hjemlandet - og det er fremlagt dokumentasjon på det (f.eks. A1-skjema) - skal arbeidsgiveravgiften betales til hjemlandet. Arbeidstakere som ikke er trygdet i Norge, skal heller ikke meldes inn i bedriftens OTP-ordning.


Hva med sesongansatte, skal de meldes inn i OTP-ordningen?

Sesongansatte skal meldes inn i virksomhetens pliktige OTP-ordning hvis de oppfyller medlemskriteriene på 13 år, tjener over kr 1 000 og er trygdet i Norge.


Hva med virksomheter uten pliktig OTP med sesongansatte?

Vi får mange spørsmål om virksomheter som tidligere ikke har hatt plikt til OTP-ordning, men hvor det nå kan oppstå plikt i forbindelse med en eller flere sesongansatte. Skatteetaten har i et generelt svar til oss sagt at de vurderer plikten etter hva som er innmeldt i arbeidstakerregisteret til enhver tid. Ved vurdering av OTP-plikt må det ved for eksempel sesongansatte alltid foretas en konkret helhetsvurdering. Er kravene oppfylt en måned, må en ordning derfor opprettes.


Hva med idrettslag? Er de pliktig til å opprette OTP?

Har idrettslaget arbeidstakere, så må plikten til OTP vurderes. Er det en arbeidstaker i 75 % stilling eller mer, eller til sammen 2 årsverk hvor hver arbeidstaker jobber minimum 20 %, så har idrettslaget en pliktig ordning. Hvis de har en pliktig ordning så skal alle arbeidstakere som er 13 år eller mer, tjener over kr 10 000 (lønnsopplysningspliktig beløp) og er trygdet i Norge, meldes inn i den pliktige ordningen.


Skal bonus og overtid være med i grunnlaget for OTP?

Loven sier at all lønn skal inngå i grunnlaget for OTP. Den sier videre at det kan gjøres unntak i avtalen mellom arbeidsgiver og leverandøren om at enkelte ytelser ikke skal inngå i grunnlaget. Dette for følgende lønnsytelser: overtid, skattepliktige naturalytelser, skattepliktige utgiftsgodtgjørelser, eller andre varierende eller midlertidige tillegg.


Dersom det er tatt inn et unntak i avtalen om at bonus ikke skal inngå i grunnlaget, så skal det ikke med. Hvis en bonus er gitt etter et avtalt fast bonusprogram i bedriften, så har Finanstilsynet uttalt at det skal inngå i grunnlaget for OTP.

0 kommentarer

Relaterte innlegg

Se alle