Ny lov om register over reelle rettighetshavere

Den nye loven tredde delvis i kraft 1. november 2021, og reglene går i korthet ut på at alle norske foretak som driver virksomhet eller er registrert i Norge må innhente og registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere.

Når Brønnøysundregistrene får på plass en teknisk løsning for registrering, skal alle opplysningene om reelle rettighetshavere registreres der, men inntil videre må de registreringspliktige (hvert enkelt selskap) opprette sitt eget interne register.

Lov om register over reelle rettighetshavere gjennomfører EUs fjerde hvitvaskingsdirektivs forpliktelse til å opprette et sentralt register over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er alle fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person og enkelte andre enheter. Den nye loven har som formål å bidra til at allmennheten, offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven får bedre tilgang på informasjon om eierskap og kontroll over norske selskaper.

Den nye loven pålegger alle norske juridiske personer, enheter, andre sammenslutninger samt forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge, en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. Disse opplysningene skal rapporteres inn til et sentralt register (Brønnøysundregisteret).

Aktørene underlagt regelverket omtales som de "registreringspliktige" (som ikke må forveksles med "rapporteringspliktige" etter hvitvaskingsloven). Det er enkelte unntak fra registreringsplikten, blant annet for børsnoterte selskaper, foreninger som ikke er næringsdrivende, verdipapirfond, statlige og kommunale foretak, samt dødsbo og konkursbo.

Det antas at loven vil gjelde for mer enn 500 000 selskaper og andre juridiske enheter i Norge, og naturligvis for alle nye selskaper som blir opprettet.

Registreringspliktige får en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. I tillegg må det kunne dokumentere hva som er grunnlaget for at de har identifisert personen(e) som reell(e) rettighetshaver. Deretter må de rapportere alle opplysningene til et offentlig register over reelle rettighetshavere hos Brønnøysundregisteret.

For norske foretak vil det være den eller de fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kan stemme for ("kontrollerer") mer enn 25% av foretaket, eller kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styret eller på annen måte (for eksempel gjennom aksjonæravtale) har faktisk kontroll. Det er videre særskilte regler hvem som kan identifiseres som reelle rettighetshavere i stiftelser og utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer.

Det som skal registreres om reelle rettighetshavere er navn, personnummer, bostedsland og statsborgerskap, samt hvilken måte de kontrollerer den registreringspliktige på. Dette kan være gjennom eierskap, stemmerett eller på annen måte. Det skal også fremkomme hvorvidt det er direkte eller indirekte eierskap, og med navn og organisasjonsnummer på mellomliggende selskaper (selskapsstruktur).

Registreringspliktige må dessuten kunne dokumentere kartleggingen av eierforholdene slik at man kan forstå hvorfor en viss person er identifisert som reell rettighetshaver. Dette kan være dokumentasjon som stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende.

For de fleste selskap er dette en enkel øvelse, men for selskaper og andre juridiske enheter med en mer komplisert eierstruktur, kan det være krevende å kartlegge reelle rettighetshavere.

Dersom virksomheten ikke sørger for å foreta registrering eller oppdatere registeret, kan registeret komme med pålegg om å oppdatere innen en frist. Dersom virksomheten ikke oppdaterer registeret innen fristen, kan registeret gi løpende tvangsmulkt inntil forholdet er rettet. Gitt det store antallet registreringspliktige, er det grunn til å tro at dette virkemiddelet vil bli aktuelt. I tillegg kan forsettlig overtredelse medføre bøter eller fengsel inntil ett år.

Lov om register over reelle rettighetshavere ble vedtatt 1. mars 2019, men er ennå ikke trådt i kraft i påvente av forskrifter til loven.

Forskrifter til loven ble vedtatt 21. juni 2021. Dato for ikrafttredelse av loven og forskriften er foreløpig ikke satt, men reglene som omhandler identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere på de juridiske personenes hånd trådte i kraft 1. november 2021.

1. Hvilke opplysninger skal oppbevares?

2. Hvor lenge?

3. Lagringstid ved opphør

Lagringstiden er fem år etter at:

Kilde: Dib og Wikborg Rein