Utbytte - Hvor mye er det forsvarlig å dele ut?

I disse dager er det mange som får ferdig sine årsregnskaper og da er det også mange som ønsker utbytte. Hvor mye er det egentlig forsvarlig å dele ut? Og hva er risikoen for styret?

Vurderingen av hvor mye utbytte et selskap maksimalt kan dele ut er todelt. På den ene siden gir aksjeloven et maksimalbeløp beregnet ut fra regnskapstall. På den andre siden kan selskapet bare dele ut utbytte så langt selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. I denne artikkelen fokuserer vi på den sistnevnte begrensningen.

Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet gjenspeiler kravet i aksjeloven § 3-4, om at selskapet til enhver tid skal ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Denne utbyttebegrensningen er mindre entydig og innebærer større grad av skjønn enn den tekniske beregningen. Vurderingen av forsvarlig egenkapital og likviditet foretas på beslutningstidspunktet under hensyn til en forventet fremtidig utvikling.

Forsvarlig egenkapital

Hva som er forsvarlig egenkapital, avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Her skal det legges større vekt på selskapets reelle egenkapitalsituasjon, enn på formelle regnskapsmessige størrelser. I en slik vurdering må man også se på sammensetningen av eiendeler og gjeld, da disse vil ha forskjellig grad av risiko, verdisvingninger og pålitelighet. Virkelig verdi av immaterielle eiendeler som goodwill og FoU, vil eksempelvis innebære større grad av usikkerhet enn mange andre eiendeler. Videre vil verdien av et bankinnskudd ha større grad av pålitelighet enn verdien av aksjer i et selskap i oppstartsfase. Man må også se på gjeldens sammensetning og de rente- og nedbetalingsvilkår som gjelder. Det er altså en helhetsvurdering, hvor det er tatt hensyn til forventet fremtidig utvikling.

Forsvarligheten skal vurderes opp mot omfanget og risikoen ved virksomheten. Et selskap med forutsigbare inntekter i et stabilt marked vil kunne tillate seg mindre «buffer» for fremtiden enn et risikoeksponert selskap. Styret må derfor vurdere risikoen ved virksomheten, og også vurdere konsekvensene dersom det i ettertid skulle vise seg at utbytteutdelingen eventuelt ble for stor.

Etter aksjeloven § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha tilstrekkelige likvider til å dekke sine forpliktelser ved forfall. Dette er et løpende krav, men er særlig viktig i forbindelse med utbytteutdelinger. Selskapet skal ha tilstrekkelige likvider også etter at utbyttet er utbetalt. Styret må ta stilling til hvor langt fram i tid likviditetsprognosene bør strekke seg, og vurdere hvilken utvikling man forventer i likviditeten fremover.

Selskapet ville hatt en plikt til å dekke sine forpliktelser ved forfall uavhengig av bestemmelsen i aksjeloven § 3-4. Da kravet om forsvarlig likviditet ble tatt inn i aksjeloven ble det i proposisjonen begrunnet med at det ville ha betydning for erstatningsansvaret etter § 17-1 og straffansvaret etter § 19-1. Styrets vurdering av forsvarlig likviditet er dermed knyttet direkte opp mot erstatnings- og straffansvaret for styremedlemmer. Dersom de i egenskap av styremedlem forsettlig eller uaktsomt har voldt noen skade, eller har medvirket til slik skade, har styremedlemmene et erstatningsansvar. Det gjelder både overfor selskapet, aksjeeiere og andre. Manglende forsvarlighetsvurdering er uaktsomt, og kan dermed medføre erstatningsansvar om noen påføres tap.

Både i forhold til aksjonærmodellen og fritaksmetoden er det et krav om at de formelle og materielle kravene i aksjeloven er overholdt. Utbytte som ikke er lovlig etter aksjelovgivningen, er skattepliktig fullt ut på aksjonærens hånd, uansett om det er snakk om en personlig aksjonær eller en selskapsaksjonær.

Aksjeloven krever at et utbytte, enten det er et ordinært utbytte, ekstraordinært utbytte, eller et tilleggsutbytte, skal vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan imidlertid aldri beslutte eller øke et utbytte uten at det på forhånd er foreslått fra styret.

Mindre vesentlige brudd vil likevel kunne gi rett til skjermingsfradrag for personlig aksjonær, eller skattefrihet for selskapsaksjonærer innenfor fritaksmetoden. Brudd på kravene om at beslutningen skal tas av et kompetent organ, og begrensningene i hva som kan deles ut i utbytte, er imidlertid regnet som vesentlige brudd.

Det er ingen spesifikke krav i aksjeloven om at styret skal dokumentere forsvarlighetsvurderingen i forbindelse med utdeling av utbytte. Men det er et generelt krav til styret om å følge opp den økonomiske situasjonen, og at vedtak styret gjør dokumenteres i styreprotokoll. Sett på bakgrunn av bestemmelsene om erstatningsansvar, er det i styremedlemmenes egen interesse at selve forsvarlighetsvurderingen dokumenteres godt. I den grad man er nær en grense for hva man vil mene er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, er det større krav til grundige vurderinger og solid dokumentasjon.

Vurderingene som styret gjør bør tas inn i styreprotokollen, og konklusjonen bør underbygges med relevant dokumentasjon/beslutningsunderlag. Eksempler på dette er perioderegnskap, budsjetter, likviditetsbudsjett/-prognose, verdivurderinger, redegjørelser, tilsagn om lån, eller annen relevant informasjon avhengig av den konkrete situasjonen.

Kilde: Sticos