Ringerike og Hadeland regnskapsservice

Skattetrekkskonto fjernes fra 2026

Thu, 02 Oct 2025 12:08:44 GMT

Fra 1. januar 2026 fjernes kravet om at forskuddstrekk trukket av lønn skal overføres til en skattetrekkskonto. I stedet skal du betale forskuddstrekket direkte til skatteetaten. Dette skal gjøres seneste første virkedag etter utbetaling.

Hva betyr det i praksis?

Gjelder alle utbetalinger hvor det trekkes skatt: ordinær lønn, bonus, trekkpliktige reiseregninger osv. Har du flere lønninger pr måned, blir det en innbetaling pr lønn.

Bankgaranti og krav om fast innestående på skattetrekkskontoen forsvinner.

A-meldingen skal fortsatt leveres senest den 5. i måneden etter utbetaling.

Fra 2026 skal du også oppgi lønnsdato i a-meldingen. Betaler du forskuddstrekket senere enn første virkedag etter denne datoen, påløper forsinkelsesrenter.

Hva skjer med saldoen på skattetrekkskontoen etter at du har betalt 6. termin 2025?

Dersom du har en restsaldo på kontoen, vil denne bli automatisk innfridd dersom den er mindre enn 12.000,-. Er sadloen høyere enn 12.000, må du selv søke for å få frigitt disse pengene.

Hva må du gjøre nå?

Sørg for å oppdatere kontonummer i lønnssystemet til Skatteetatens konto.

Husk at arbeidsgiveravgiften fortsatt skal betales terminvis – her blir det ingen endring.

Kilder: Skattetaten , Aider .

Fristen for å registrere reelle rettighetshavere er 31. juli 2025

Thu, 26 Jun 2025 10:34:40 GMT

Innen 31. juli 2025 må alle virksomheter registrere hvem som faktisk eier eller kontrollerer selskapet. Også i tilfeller der det ikke finnes reelle rettighetshavere, skal rapporteres i Altinn.

Manglende registrering kan gi tvangsmulkt

Plikten til registrering trådte i kraft 1. oktober 2024. Det ble satt en innfasingsperiode på 10 måneder med frist for registrering senest 31. juli 2025. Etter 31. juli kan manglende registrering gi løpende tvangsmulkt.

Det er viktig å merke seg at virksomheten også er pliktig til å registrere om de ikke har reelle rettighetshavere.

Formålet med registeret er å gi en oversikt over hvem som egentlig kontrollerer virksomheter. Registeret vil gi en oversikt over reell kontroll og eierskap i norske selskaper, og vil være et viktig verktøy for å forebygge og avdekke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Hvordan identifiserer du reelle rettighetshavere?

I virksomhetens stiftelsesdokumenter, aksjeeierbok eller aksjonæravtaler finner vi opplysninger om hvem som er selskapets reelle rettighetshavere. Men eierskap, kontroll og innflytelse kan også finne sted både direkte og indirekte via andre selskaper eller gjennom avtaler mellom eierne.

Hvilke opplysninger skal du sende inn?

Opplysninger du blir bedt om å registrere er:

navn
fødselsnummer (evt. d-nummer)
bostedsland
statsborgerskap

I tillegg skal det registreres om man er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettigheter eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller på annen måte har kontroll/innflytelse.

Du kan på Brønnøysundregistrene sine nettsider sjekke om din virksomhet er pliktig til å sende inn opplysninger om reelle rettighetshavere. Sjekk om du må registrere reelle rettighetshavere

Kilde: Sticos

Ferie og feriepenger

Thu, 26 Jun 2025 10:19:05 GMT

Ferie og feriepenger - årlig gjennomgang

De samme spørsmålene dukker opp hvert år. Hvorfor trekkes jeg, hvor mye trekker jeg og hvorfor betaler jeg skatt av noen av feriepengene? Vi har laget en oppsummering på de mest vanlige spørsmålene.

Hvorfor trekkes jeg i lønn?

Mange har 5 uker ferie og 12 % feriepengeopptjening. En uke er 6 virkedager, siden lørdag regnes som virkedag. Det betyr at man har 30 virkedagers ferie pr år. De aller fleste trekkes for denne ferien og får feriepenger utbetalt i stedet. En måned er 26 virkedager. Det er derfor vanlig at man blir trukket for 4 virkedager på ferielønnen.

Eks: Du har 60.000 i månedslønn. 60.000/26 virkedager = 2308,- pr dag. 2308*4 virkedager=9.232,- trekkes på lønnen.

Noen firmaer har 10,2 % feriepenger og 4 uker og 1 dag ferie. Med 6 virkedager i uken blir det 4*6+1 virkedagers ferie = 25 dager. En måned er fortsatt 26 virkedager. Det betyr at i dette tilfellet blir du trukket 25/26 deler og får en dag utbetalt.

Betaler jeg skatt av feriepenger?

Ja og nei. Dersom du er helt vanlig arbeidstaker som får utbetalt feriepenger for fjoråret, betaler du ikke skatt ved utbetalingen. Men feriepengene inngår i ditt årlige skattegrunnlag og er med i beregningen for hvor mye skatt du skal betale for hele året. Du betaler med andre ord litt mer i skatt de andre 11 mnd. for å få feriepengene skattefrie.

Feriepenger som er fra tidligere år enn fjoråret eller er del av et sluttoppgjør og gjelder for inneværende år, er skattepliktige.

Over 60 år?

Det året du fyller 60 år har du krav på en ekstra ferieuke. Feriepengene for denne uken begynner du å spare opp det året du fyller 59 og utgjør 2,3 % av feriepengegrunnlaget ditt. Den ansatte er pliktig til å ta ut det antall dager som feriepengene dekker lønnsbortfallet for. Ifølge ferieloven beregnes ikke feriepenger for denne ekstrauken av lønn over 6 G. Følger virksomheten denne begrensningen, og du har lønn over 6 G, kan det hende at feriepengene ikke dekker inn hele uka. Du trenger da ikke å avvikle feriedager som ikke dekkes av feriepengene. Ferieuken er lovbestemt og må avvikles og du kan selv bestemme tidspunktet for denne uken, med varslingsfrist til arbeidsgiver på 14 dager.

Må jeg avvikle ferie som nyansatt?

Alle som har opptjent feriepenger i opptjeningsåret skal avvikle ferie. Det spiller ingen rolle hvilken arbeidsgiver som har utbetalt feriepengene. En nyansatt som har vært i arbeid hos en annen arbeidsgiver i hele fjor, vil normalt ha feriepenger nok til å avvikle full ferie. Har han imidlertid ikke vært i jobb hele fjoråret, eller av andre grunner ikke opptjent feriepenger, for eksempel fordi han studerte, var i permisjon e.l., plikter han heller ikke å avvikle full ferie. En arbeidstaker skal nemlig ikke tape på å ha ferie, og han vil derfor som hovedregel kunne motsette seg å avvikle ferie som ikke dekkes inn av feriepengene. Unntak gjelder dersom virksomheten praktiserer fellesferie.

Kilder: Sticos og ferieloven

Visste du at dette er skattepliktig?

Sun, 08 Sep 2024 18:54:21 GMT

Det er mye som er skattepliktig, men visste du at disse tingene er skattepliktig?

1. Kaffe på tjenestereise

Det er skattefritt å tilby ansatte kaffe, melk, te, juice o.l. på arbeidsplassen, men hvis man er på en tjenestereise er kaffen arbeidsgiver dekker skattepliktig, så fremt den ikke inntas i forbindelse med et måltid.

2. Privat bruk av bonuspoeng opptjent i yrket

En ansatt har opptjent Trumfpoeng i forbindelse med utlegg til kjøp av blomster til en kollega som var innlagt på sykehus. Vedkommende bruker dette senere til å kjøpe dagligvarer på Kiwi til kr 30, noe som utløser skatt.

Få dager igjen!

3. Arbeidsgiver tilbyr skopussemaskin i resepsjonsområdet

Det å holde skoene sine rene og pene er en privat utgift. Hvis man bruker arbeidsgivers skopusser på arbeidsstedet uten å betale for dette må man beskattes. Den skattepliktige fordelen er lik markedsverdien.

4. Gavekort på kino

En ansatt vinner et gavekort på kino til en verdi av kr 110, for å ha blitt kåret til månedens beste selger.

Det å dra på kino er ingen tjenesteutgift, og utløser skatt, med mindre arbeidsgiver velger å bruke av den skattefrie potten på kr 5 000 som alle ansatte får per år.

5. Kjøring med arbeidsgivers bil til/fra flyplass

En ukependler som bor i Oslo og jobber på et anlegg utenfor Alta, bruker arbeidsgivers bil, som er en personbil, til yrkeskjøring der oppe. Bilen står parkert på flyplassen, slik at den også brukes de tre kilometerne fra flyplassen til pendlerboligen, og tre kilometer tilbake når pendleren skal fly hjem til Oslo.

Disse seks kilometerne anses som privat kjøring, siden det er en del av besøksreisen (pendlerreisen). Den ansatte beskattes derfor med en prosentandel av listeprisen på bilen. Disse seks kilometerne i uken medfører derfor en skattepliktig fordel på kr 137 480 per år.

Om bilen hadde vært en varebil klasse 2, og den ansatte hadde hatt tjenstlig behov for en slik bil i yrket, ville beskatningen kunne vært begrenset til kr 3,40 per privat kjørte kilometer (krav om elektronisk kjørebok).

6. Spekepølse fra kunde

Gaver er skattepliktige, med mindre arbeidsgiver velger å bruke av den skattefrie potten på kr 5 000 som alle ansatte får per år. Spekepølsen som den ansatte får som julehilsen fra en kunde til en verdi av kr 120, er altså i utgangspunktet skattepliktig.

7. Rabatt på helsestudio

En arbeidsgiver er opptatt av at de ansatte trener og holder seg i form, og mener dette forebygger sykefravær. Det er derfor inngått en avtale med et lokalt helsestudio om 10% rabatt for deres ansatte. Slik sponsing av individuell trening er skattepliktig, med mindre arbeidsgiver velger å bruke av den skattefrie potten på kr 5 000 som alle ansatte får per år.

8. Beredskap i familieselskap

En driftsingeniør har beredskapsvakt en helg i måneden, og tar ofte med seg bilen på søndagsmiddag hos svigermor, for å kunne rykke ut på kort varsel om nødvendig.

Det å ta med seg bilen hjem, samt eventuelle utrykninger, utløser ikke skatt. Men reisen til svigermor er privat og vil utløse skatt for den ansatte. Som pendleren i punkt 5 må ingeniøren beskattes betydelig etter en prosentandel av listeprisen på bilen.

9. Mosjonsløp

Arbeidsgiver sponser påmeldingsavgiften til Oslo Halvmaraton for de ansatte som ønsker å løpe.

Sponsing av avgifter til individuelle konkurranser er skattepliktig, med mindre arbeidsgiver velger å bruke av den skattefrie potten på kr 5 000 som alle ansatte får per år.

10. Innleggssåler

En ansatt får dekket innleggssåler grunnet overpronasjon i foten. Dette er kjøpt med tanke på å forebygge skade.

Det å bruke spesielle hjelpemidler grunnet helsen sin er en privat sak, og om arbeidsgiver dekker denne utgiften blir den skattepliktig.

Kilde: Simployer

Grensen for prosjektregnskap økes betydelig

Sun, 08 Sep 2024 18:41:26 GMT

Fra 27. juni 2024 økte grense for krav til prosjektregnskap til 5 G, som utgjør kr 620.140.

Høyere beløp

Bokføringsforskriften § 8-1-3 krever at det skal utarbeides prosjektregnskap for prosjekter der anbudspris eller anslått omsetningsverdi eksklusive merverdiavgift overstiger 5 ganger folketrygdens grunnbeløp, som nå utgjør kr 620.140. Grunnbeløpet oppdateres 1. mai hvert år med tilsvarende justering av grenseverdi for prosjektregnskap.

Dette er en betydelig økning fra tidligere grense på kr 300.000.

Det er ikke uttalt noe om overgangsregler for prosjekter i arbeid per 27. juni 2024, og som har en anbudssum/anslått omsetningsverdi mellom kr 300.000 og kr 620.140 (ekskl. mva). Hvis det allerede føres prosjektregnskap for et slikt prosjekt ut fra reglene på oppstartstidspunktet for prosjektet, antar vi at de fleste vil velge å videreføre dette til prosjektets ferdigstillelse.

Forståelse av grensebeløpet

Det er ikke plikt til å føre prosjektregnskap for prosjekter under grensen på 5 G når foretaket har noen prosjekter over og noen prosjekter under denne grensen. Det er heller ikke plikt til å føre «samleprosjekt» for prosjektene under grensen.

I praksis velger noen frivillig føring av prosjektregnskap av hensyn til oversikt og avstemmingsmulighet.

Flere prosjekt for samme oppdragsgiver må vurderes hver for seg, dersom prosjektene er fysisk avgrenset og anbudssummen er splittet på de forskjellige prosjektene.

Foretaket må ved oppstarten av prosjektet ta stilling til om plikten til å utarbeide prosjektregnskap vil inntre.

For et prosjekt som i utgangspunktet er estimert å komme under beløpsgrensen, men som senere viser seg å overskride grensen, vil det ikke være plikt til senere å utarbeide prosjektregnskap.

Når flere varer og tjenester leveres sammen, og det kun er deler av leveransen som faller inn under definisjonen av prosjektsregnskapspliktig område, er det den totale omsetningsverdien for prosjektet som skal vurderes opp mot beløpsgrensen.

Arbeid i egenregi kan i løpet av bygge-/anleggsperioden gå over til å bli arbeid i fremmed regning. Det må i slike tilfeller føres egne prosjektregnskaper for hver en enkelt kontrakt som er inngått, mens den resterende del kan videreføres som ett prosjekt (egenregi).

Les mer hos Regnskap Norge

Foretaksregisterets garantifrister

Wed, 21 Aug 2024 09:28:13 GMT

Foretaksregisterets garantifrister

Foretaksregisteret setter hvert år frister for når beslutnings- og gjennomføringsmeldinger må være sendt inn for å få registrert endringer som krever kreditorfrist i inneværende år. Disse fristene er nå publisert og i år er fristene 6. oktober for beslutningsmeldinger og 1. desember for gjennomføringsmeldinger. Hvis den samordnede registermeldingen må sendes på papir, må meldingene være mottatt i Brønnøysund innen hhv. 1. oktober og 30. november .

Disse fristene er relevante for fusjoner, fisjoner, kapitalnedsettelse (med kreditorvarsel) og avvikling. Foretaksregisteret har ikke publisert en egen garantifrist for kapitalendringer uten kreditorfrist. Vår oppfordring og anbefaling er derfor å være tidlig ute mtp. å vurdere og registrere kapitalendringer uten kreditorfrist. Basert på fjorårets saksbehandlingstid bør meldinger om kapitalendringer uten kreditorfrist sendes i november senest.

Nå kan ikke ENK og AS uten ansatte leie ut arbeidskraft

irene@rhrservice.no (Irene Nordlien) — Mon, 29 Apr 2024 12:39:18 GMT

Fra og med 1. januar 2024 er det obligatorisk for alle som driver utleie av arbeidskraft å søke Arbeidstilsynet om godkjenning. ENK og AS uten ansatte kan ikke søke.

Enkelpersonforetak og AS uten ansatte vil ikke kunne søke om godkjenning som bemanningsforetak. Det er fordi kjøp av tjenester fra en virksomhet med kun én person (eier) da ikke vil anses som innleie etter arbeidsmiljøloven. Fra regjeringens veileder om innleie av arbeidskraft finner vi følgende:

«Kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av kun én person (enkeltpersonforetak eller selskap hvor eieren er eneste ansatt) vil heller ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven. I forholdet mellom virksomheten som skal ha arbeidet utført, og personen som utfører arbeidet, er det her viktig å være oppmerksom på skillet mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold. Se definisjonen av arbeidstaker i arbeidsmiljøloven § 1-8.1».

Fra 1. januar 2024 vil bestemmelsen om hvem som er arbeidstaker være slik: «Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.  Endringen er omtalt i Prop. 14 L (2022–2023).

Hva kan enkeltpersonforetak (ENK) og AS uten ansatte gjøre?

ENK og AS uten ansatte kan fortsatt ta på seg oppdrag for virksomheter, som selvstendig næringsdrivende/entrepriseoppdrag. Dette er ikke omfattet av begrensningene i innleiereglene fra bemanningsforetak. Når en tar på seg selvstendig oppdrag, jobber en for egen regning og risiko i motsetning til å være innleid hvor oppdragsgiver gjerne har ansvaret for resultatet.

Definisjon av selvstendig næringsdrivende finner vi i FtrL §1-10 og i premissene legges det vekt på at det skal drives for egen regning og risiko, det skal være vedvarende virksomhet, og det skal være egnet til å gi en nettoinntekt. Det er en rekke momenter i tillegg som kan vurderes for å kunne avgjøre hvorvidt det er selvstendig næringsvirksomhet (Jfr ftrl §1-10). Se også mer om grensegangen mot arbeidstaker i vår artikkel Arbeidstaker eller oppdragstaker

Hvordan være en profesjonell partner?

For å være på den sikre siden når en tar på seg selvstendige oppdrag, er det viktig å sørge for å ha gode og tydelige avtaler. Husk å sjekk s at du har forsikringene i orden for oppdragene du tar på seg.

Ha kontroll på dine egne forsikrings forhold og sjekk at disse dekker oppdraget
Vær tydelig på betingelser, rater, hvordan endringer faktureres underveis, etc.
Vær tydelige i avtalen på hva som skal leveres og når
Ha tydelige punkter om taushetsplikt, eiendomsrett til endelig produkt etc., personvern,
Avtal på hvilken måte oppdraget skal avsluttes, samt kriterier for avslutning hvis noe skjer underveis.

Hva er alternativene, hvis du ikke skal ta på deg selvstendige oppdrag?

Et alternativ til å være selvstendig oppdragstaker kan være å enten bli midlertidig ansatt hos oppdragsgiver eller i et bemanningsforetak.

Hvis du ansettes midlertidig hos oppdragsgiver, vil dette være å anse som et ordinært ansettelsesforhold, men av begrenset varighet. Du mister fleksibiliteten som selvstendig oppdragstaker, men din midlertidige arbeidsgiver vil ha ansvar for resultatet av arbeidet. En annen fordel kan også være at du tjener deg opp sosiale rettigheter på lik linje som øvrige ansatte.

Hvis du går til et bemanningsforetak vil dette være å anse som et ordinært fast arbeidsforhold hos bemanningsforetaket, og du leies ut til en oppdragsgiver. Oppdragsgiver leier da inn bemanning og har selv ansvar for resultatet av arbeidet. I denne formen begrenses oppdragene i reglene i aml § 14-12 Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie. Mer om innleiebegrensninger finner du her

Kilde: Regnskap Norge.

Skattekort 2024 for enkeltpersonforetak

Mon, 22 Apr 2024 12:57:22 GMT

Fordelte næringsinntekter med ektefelle er ikke tatt med i skattekort for 2024

For 2024 er det kun beregnet næringsinntekter for innehavere av aktive enkeltpersonforetak. Selv om det er foretatt en fordeling av overskudd til ektefelle i tidligere fastsettinger, er denne fordelingen ikke tatt hensyn til ved beregning av næringsinntekten for 2024. Det betyr at næringsinntekten samlet for ektefellene kan være foreslått med et for lavt beløp for 2024 og beregnet skatt og forskuddsskatt kan være for lavt og resultere i restskatt.

Dere kan unngå restskatt ved å sjekke og oppdatere skattekortet for 2024. Husk da å sjekke begge sitt skattekort.

Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp til dette.

Nye regler for arbeidsavtaler i 2024

irene@rhrservice.no (Irene Nordlien) — Wed, 17 Apr 2024 12:02:33 GMT

Den 1. juli 2024 kommer det nye regler for arbeidsavtale i arbeidsmiljøloven. Er du blant de mange som benytter en mal når arbeidsavtalen skal skrives, så sørg for at den er oppdatert.

Ny og kortere frist for inngåelse av skriftlig arbeidsavtale

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal inngå arbeidsavtalen skriftlig. Det er frister for når den skriftlige arbeidsavtalen må være inngått. Hvor lang frist arbeidsgiver og arbeidstaker har, beror på hvor lenge arbeidsforholdet er forventet å vare.

I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal den skriftlige arbeidsavtalen inngås umiddelbart.

Har arbeidsforholdet derimot en samlet varighet av mer enn en måned, skal skriftlig arbeidsavtale inngås snarest mulig og senest sju dager etter at arbeidsforholdet begynte. Denne nye og kortere fristen gjelder fra og med 1. juli 2024.

Flere opplysninger må inntas

Arbeidsmiljøloven stiller også krav til hva som skal stå i arbeidsavtalen.

I arbeidsavtalen skal alle opplysninger av vesentlig betydning for arbeidsforholdet inntas. Loven har en liste med opplysninger som alltid anses å være av vesentlig betydning. Denne listen med opplysninger blir, i juli, betydelig lenger. Hvis du bruker mal ved utforming av arbeidsavtale, må du sørge for at malen din er oppdatert.

Manglende opplysninger kan få negative følger for arbeidsgiver

Hvis ikke alle opplysninger som er av vesentlig betydning for arbeidsforholdet inntas i arbeidsavtalen, kan det få negative konsekvenser for arbeidsgiveren. Det kommer to nye lovregler om konsekvensen av slike feil:

Er det ikke opplyst at arbeidsforholdet er midlertidig, er utgangspunktet at det skal legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse.
Dersom det ikke er opplyst hvor stor stilling arbeidstakeren har, er utgangspunktet at arbeidstakerens påstand om stillingens omfang skal legges til grunn.

Endring av inngåtte arbeidsavtaler

De nye kravene til arbeidsavtalens innhold gjelder fra 1. juli 2024. Alle arbeidsavtaler som inngås fra da av, må oppfylle de nye innholdskravene. Det er ikke nødvendig å endre arbeidsavtaler som er inngått før denne datoen, med mindre arbeidstakeren krever det. Fremmer arbeidstakeren et slikt krav, må arbeidsgiver sørge for at arbeidsavtalen suppleres med opplysninger tidligst mulig, og senest to måneder etter at kravet ble fremsatt.

Kilde: Sticos.no

Firmagenser full av omsorg

irene@rhrservice.no (Irene Nordlien) — Wed, 21 Feb 2024 20:27:49 GMT

Mange har sikkert fått med seg at vårt mantra er "Vi er her for deg" og at vår omsorg skal merkes av både kollegaer og kunder, men visste du at til og med vår firmagenser er fullstappet av hjemmestrikket omsorg?

I 2021 fikk alle ansatte hjemmestrikket genser med RHR bokstaver fra Anita til jul. Hun hadde strikket konstant i flere måneder så alle fem som var ansatt på det tidspunktet, skulle få en helt særegen firmagenser. En firmagenser som har omsorg i hver maske, og som med sin ull holder frosne regnskapsfører varme hele året (vi har noen som er SKIKKELIG frossenpinner hos oss).

Ulempen med å ha hjemmelaget genser som kjennemerke, er at man må fortsette å strikke for hver nyansatt som kommer. Med økende oppdragsmengde, økende antall ansatte og enkelte ansatte som ikke kan vaske ull, ( til info den krymper om den vaskes feil) vokste oppdraget over hodet til Anita. Da var det utrolig flaks for oss at mamma Farnia, Anne-Lise, sa seg villig til å ta over oppdraget. Genseren er fortsatt hjemmestrikket, og den er, om mulig, fylt med enda mer omsorg enn tidligere!

Anne-Lise sier hun koser seg med strikkingen og syns det er gøy å kunne bidra i markedsføringen til RHR. Vi er evig takknemlige og er imponert over at hun ikke blir lei alt det grå garnet! Kanskje vi må gå over til rosa gensere så Anne-Lise får litt variasjon i strikkehverdagen? ;-)

Julebord - Hvilke skatteregler gjelder egentlig?

Fri, 15 Dec 2023 12:56:51 GMT

I disse dager er det mange bedrifter som har julebord for sine ansatte. Hva er det som gjelder for at dette skal være skattefritt for de ansatte?

Julebord er et populært velferdstiltak, som er vanlig i de fleste bedrifter. Hensikten med velferdstiltaket er å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen.

Kostnadene til julebord vil være skattefritt for mottaker, så lenge tilstelningen er rimelig og tilbys alle eller en betydelig del av de ansatte. Skattefritaket vil også gjelde om den ansatte har med ektefelle eller samboer på julebord.

Hva skal til for at et julebord skal anses som rimelig?

Rimelig blir en vurdering ut fra den totale kostnaden for arbeidsgiver og hva som er vanlig i arbeidslivet. Man må også se på hvor mange tilstelninger det er totalt gjennom året. Varigheten av velferdstiltak som julebord, kan strekke seg over to overnattinger på hotell. Skatteetaten har uttalt seg om at flere enn to helgeopphold i løpet av et år, vil normalt være skattepliktig for mottaker.

Kan man ha julebord i utlandet?

Det vil være mulig å legge julebordet til utlandet, innenfor de samme rammene som et tilsvarende arrangement i Norge. Flere bedrifter velger en løsning hvor velferdstiltak kombineres med tjenestereise (fagseminar e.l.), i slike tilfeller må kravene til skattefritak for velferdstiltak og tjenestereisen vurderes hver for seg.

Det er ikke mulig for en familiebedrift å tilby julebord som skattefritt arrangement, med mindre det også er en ansatt i hel stilling, som ikke er en del av familien.

Kilde. Regnskap Norge.

Nytt lønnssystem

Tue, 05 Dec 2023 10:03:57 GMT

Vi bytter lønnssystem og det vil i større eller mindre grad påvirke kundene våre

Vårt lenge prefererte lønnssystem, Huldt & Lillevik, legges ned fra nyttår i 2023. Vi er derfor nødt til å bytte lønnssystem. Dette har vært en lang prosess hos oss, hvor vi har vurdert mange muligheter frem og tilbake og opp og ned og egentlig på kryss og tvers. Til slutt har vi landet på at i RHR skal vi bruke 24SevenOffice på lønn fremover, og at det kommer til å bli veldig bra!

Hvorfor 24SevenOffice?

Grunnen til at vi landet på dette systemet, er en helhetsvurdering, men hovedpunktene var:

God integrasjon mot de regnskapssystemene vi bruker
Kort vei fra innspill til utvikling av system
Fleksibilitet
Mer intuitivt enn sine konkurrenter
Pris

Hva vil dette ha å si for våre kunder?

For noen kunder vil det være kun lønnsslippen som vil se litt annerledes ut, for andre vil dette gi store muligheter for effektivisering og forbedring.

Vi har i dag fortsatt noen kunder som har manuelle reiseregninger og utlegg, dette kan nå løses enkelt ved at den ansatte fører dette via sin egen telefon, det godkjennes av lederen og det kommer videre direkte inn til lønn.

Det vil nå også være mulighet for tilgang direkte inn i systemet for HR og lønnsansatte hos dere. Det vil da være mulighet for å endre enkel informasjon på ferie, fravær og ansatt informasjon. Det er også muligheter for å ta ut enkelte rapporter som kanskje vil kunne gi bedre oversikt.

Prisen vil også forandre seg. Systemleverandører priser nå helt annerledes enn de har gjort tidligere og det gjør at systemtilganger koster vesentlig mer enn de har gjort tidligere. Det er i stor grad stykkpris og denne vil øke for alle. Se eget informasjonsbrev fra oss angående dette.

Når og hvordan skjer dette byttet?

Vi kommer til å gjennomføre overgangen løpende gjennom desember og januar. Vi kjører ferdig 2023 og sender a-melding personoppsummering til alle så fort det er klart etter siste lønnskjøring på 2023. Deretter konverteres hele klienten fra H&L til 24O.

Målet er at våre kunder skal merke minst mulig til denne overgangen, men det har lett for å dukke opp noen utfordringer man ikke forutså når man skal implementere nye systemer. Vi håper derfor at dere kan være litt tålmodige med oss i overgangen! Vi skal imidlertid gjøre alt vi kan for at dette skal gå så smidig som mulig og at alle skal få lønn på konto til riktig tid også fra nytt system.

Har dere spørsmål angående dette, må dere bare ta kontakt med oss, vi svarer etter beste evne:-)

Vil du lese mer om 24SevenOffice kan du gå inn her.

Statsbudsjettet 2024

Fri, 06 Oct 2023 12:01:34 GMT

Fredag 6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Dette er hovedpunktene i forslaget.

Skatt:

Inntektsskatt for personer

Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for fagforeningskontingent prisjusteres fra 7 700 til 8 000 kroner.
Finnmarksfradraget økes fra 20 550 kroner til 30 000 kroner. Dette kommer skattytere i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms til gode. Samtidig blir skattesatsen i trinn 3 lik i tiltakssonen som i resten av landet.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, samtidig som trinnskattesatsene på inntekt over 670 000 kroner økes med 0,1 prosentenhet. Det gir lavere marginalskatt på lønn og næringsinntekt under 670 000 kroner og uendret marginalskatt på inntekt over dette.
Det foreslås å lempe på kravet til utseilt distanse på 30 nautiske mil i sjøfolkfradraget. Sjøfolk som seiler i kystfart og har avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord vil også få rett til fradrag.
Maksimalt fradrag for pensjonsinntekt og innslagspunktene for nedtrapping justeres med pensjonsvekst.
Personfradraget fra 79 600 kroner til 88 250 kroner.
Kilometersatsen for reisefradrag økes fra 1,70 til 1,76 kroner, og bunnbeløpet fra 14 400 til 14 950 kroner.
Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner.
Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, foreslås økt fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.
Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet. Satsen i trinn 3 i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes. Innslagspunktene i trinn 1 og 2 øker med forventet lønnsvekst. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 øker til henholdsvis 670 000 kroner og 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 øker med forventet lønnsvekst.

Formueskatt

Primærbolig verdsettes i formuesskatten til 25 prosent av en beregnet omsetningsverdi. Prosentandelen skal likevel være 70 for den delen av den verdien som overstiger 10 millioner kroner. Regjeringen foreslår at disse verdiene holdes uendret i 2024.

Næringsbeskatning

Det foreslås å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.
Den høyere satsen for avskrivning av elvarebiler på 30 prosent videreføres ikke. Fra 2024 vil satsen følge den alminnelige satsen for varebiler, som er 24 prosent.
Regjeringen foreslår å endre reglene for skattefri omorganisering ved å lovfeste tre typetilfeller fra skattefritakspraksis. Dette gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, sammenslåing og deling av sparebanker og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Endringene er forenklende og gir bedre forutsigbarhet for næringslivet.
Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene. Dette vil ikke gjelde Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten. Reglene skal gjelde for konsern med en samlet inntekt på minst 750 millioner euro.
Som en oppfølgning av jordbruksavtalen, foreslår regjeringen at gevinst ved separat realisasjon av melkekvote ikke skal beregnes inn i personinntekten.
Regjeringen foreslår to reguleringer for å motvirke to tilpasninger til rentebegrensningsreglene. Den ene reguleringen dreier seg om å motvirke uønsket tilpasning til regelen som avskjærer fradrag for rentekostnader i selskap i konsern, betalt til nærstående part utenfor konsern. Den andre reguleringen dreier seg om å motvirke at selskap omgår regelen om når et konsernbidrag ikke skal påvirke beregningen av fradragsrammen.
Privat konsum i selskap er en betegnelse på personlige selskapseieres private bruk av selskapets eiendeler. Regjeringen har tidligere varslet et forslag til særregler for mer effektiv beskatning av privat konsum i selskap. Regjeringen fremmer ikke nå et slikt forslag, men tar sikte på å fremme dette i 2024, med virkning fra 2025. Privat konsum i selskap skal uansett rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.

Lønn:

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner. Fribeløpsordningen omfatter arbeidsgivere i sone Ia, sektorunntatte næringer og foretak i økonomiske vanskeligheter.
Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. Regjeringen foreslår å starte utfasingen av den midlertidige arbeidsgiveravgiften i 2024 ved å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner.

Trygd:

Foreldrepenger

Regjeringen foreslår å øke fleksibiliteten i foreldrepengeordningen ved å forlenge foreldrepengeperioden med 80 prosent inntektsdekning, slik at foreldrene får utbetalt tilnærmet like mye ved å velge 80 prosent som ved å velge 100 prosent dekning. Den samlede utbetalingen av foreldrepenger ved valg av 80 prosent inntektsdekning er i dag lavere enn ved valg av 100 prosent. Forslaget innebærer å utvide stønadsperioden ved 80 prosent inntektsdekning med 11 dager. Denne utvidelsen blir lagt til fellesperioden og gjelder barn født etter 1. juli 2024.
Regjeringen foreslår å utvide fedres selvstendige uttaksrett med to nye uker fra 2. august 2024. Dette innebærer at alle fedre vil ha mulighet til å ta ut totalt 10 foreldrepengeuker uten at det stilles krav om mors aktivitet. For å finansiere utvidelsen med to uker, foreslår regjeringen å redusere nivået på ytelsen til 90 prosent for åtte av disse ti ukene.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å redusere satsen for trygdeavgift på lønn og trygd til 7,8 prosent og på næringsinntekt til 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 69 650 kroner.

Merverdiavgift:

Avvikling av fritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller (hydrogenbaserte elbiler) i merverdiavgiftsloven § 6-8 første ledd fra 1, januar 2024. Dette innebærer at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av hydrogenbaserte elbiler som leveres til kunde etter 31. desember 2023. Tilsvarende skal det beregnes merverdiavgift når bilforhandler registrerer kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret etter dette tidspunkt. Videre skal det beregnes merverdiavgift på leievederlagene på leasingkontrakter som inngås for denne type kjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2023. Det gis en overgangsregel for leasing av hydrogenbaserte elbiler. Leasing er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet etter inngått leasingavtale er levert til leietakeren før 1. januar 2024. Fritaket gjelder selv om leasingavtalen overføres til ny leietaker.
Endring av merverdiavgiftsloven § 6-1 første ledd som vil tillate en større andel levende bilder og lyd i publikasjoner som omsettes avgiftsfritt. Konkret innebærer forslaget at kravet om at aviser «i hovedsak» må inneholde tekst og stillbilder, endres til at «en overveiende andel» av innholdet i avisen må være tekst og stillbilder. Endringen er generell og vil omfatte alle aviser. Det legges opp til at lovendringen skal tre i kraft 1. januar 2024.
Fritaket i engangsavgiften og fradragsretten for merverdiavgift på anskaffelse, vedlikehold og drift av terrenggående firehjuls motorsykler (ATV) og snøscootere som benyttes i reindriftsnæringen, utvides til å omfatte også tohjuls terrenggående motorsykler.
Departementet har utarbeidet et høringsforslag som går ut på å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy. Endringen innebærer at tilbakeføringsbeløpet beregnes etter faktisk restverdi og ikke en sjablong. Dette vil gjøre tilbakeføringsreglene mer nøytrale. Det tas sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksettelse fra 1. juli 2024.

Kilder: Regjeringen.no og Sticos

Frister for ordinær generalforsamling og årsregnskap

Fri, 09 Jun 2023 09:52:00 GMT

De fleste begynner nå å ferdig sine årsregnskap, hva er neste steg?

Fristen for å fastsette årsregnskapet og avholde generalforsamling for regnskapsåret 2022 er 30. juni 2023. For å unngå forsinkelsesgebyr må årsregnskapet sendes inn senest 31. juli.

Ordinær generalforsamling

Ordinær generalforsamling skal avholdes innen 6 måneder etter utgangen av regnskapsåret. Det vil si innen 30. juni, såfremt selskapet ikke har avvikende regnskapsår.

Senest to uker før generalforsamling skal en eventuell revisjonsberetning være styret i hende. Årsregnskap og eventuell årsberetning og revisjonsberetning skal sendes til aksjeeierne senest én uke før generalforsamlingen. Styrets forslag til årsregnskap og eventuell årsberetning må derfor være klart i god tid før dette. Små foretak har ikke plikt til å avgi årsberetning.

Det er på ordinær generalforsamling at årsregnskapet og eventuell årsberetning fastsettes, etter forslag fra styret. Det er styret som har ansvaret for regnskapet, formuesforvaltningen og selskapets økonomiske stilling, slik at det bare er styret som kan legge fram forslag til hvordan årets resultat skal disponeres.

Andre saker som alltid skal behandles av generalforsamlingen er vedtektsendringer, valg av styremedlemmer/varamedlemmer, godtgjørelse til styret og godtgjørelse til og valg av revisor.

Forenklet generalforsamling

Det er mulig å gjennomføre generalforsamlingen på en forenklet måte. Noen av fordelene med forenklet generalforsamlingsbehandling er at det ikke er krav til innkalling, og det er heller ikke krav til å ha møteleder og at to personer skal signere protokollen. For å velge forenklet generalforsamling må alle aksjonærene være enige i denne behandlingen. Forenklet generalforsamling passer spesielt godt for selskaper med en eller få eiere.

Innsending av årsregnskapet

Årsregnskapet skal sendes til Regnskapsregisteret senest en måned etter fastsetting. Fristen for innsending kan derfor være tidligere enn 31. juli. Hvis årsregnskapet sendes inn for sent, vil et forsinkelsesgebyr begynne å løpe. Forsinkelsesgebyret for regnskap med ordinært regnskapsår løper først fra 1. august, uavhengig av frist for innsending av årsregnskapet. Vær oppmerksom på at det ikke er mulig å søke om utsettelse av innsendelse.

Ved å sende inn årsregnskapet tidlig vil du sikre deg tidligere tilbakemelding på om årsregnskapet er godkjent. Dette gir muligheter for avklaring av eventuelle feilmeldinger i god tid, før forsinkelsesgebyr begynner å løpe.

For foretak med balansedato i perioden fra 1. januar – 30. juni (avvikende regnskapsår) er frist for innsendelse for å unngå forsinkelsesgebyr 31. januar påfølgende år.

Årsregnskapet skal sendes inn elektronisk til Regnskapsregisteret via Altinn-portalen.

Forsinkelsesgebyr

Hvis årsregnskapet ikke sendes inn i tide, kan det bli dyrt. Forsinkelsesgebyret er på ett rettsgebyr (kr 1 243) pr. uke de første 8 ukene, og trappes deretter opp til henholdsvis 2 ganger rettsgebyret de neste 10 ukene, deretter til 3 ganger rettsgebyret de siste 8 ukene. Totalt kan det ilegges gebyr for 26 uker, det vil si maksimalt kr 64 636. Ved feil eller mangler ved innsendt årsregnskap, får man 2 uker på å rette før det påløper forsinkelsesgebyr. Dette gjelder ikke når årsregnskapet blir sendt etter innsendingsfristen. Dette kan for eksempel være manglende noteopplysninger, eller manglende revisjonsberetning for revisjonspliktige selskap som ikke har fravalgt revisjon av årsregnskapet.

Det er virksomheten som pålegges gebyret, men styremedlemmer eller i noen tilfeller daglig leder er solidarisk ansvarlig med selskapet for påløpt gebyr, dersom virksomheten ikke betaler gebyret innen fristen.

Kilde: Sticos

Utbytte - Hvor mye er det forsvarlig å dele ut?

Wed, 19 Apr 2023 09:03:00 GMT

I disse dager er det mange som får ferdig sine årsregnskaper og da er det også mange som ønsker utbytte. Hvor mye er det egentlig forsvarlig å dele ut? Og hva er risikoen for styret?

Maksimalt utbytte

Vurderingen av hvor mye utbytte et selskap maksimalt kan dele ut er todelt. På den ene siden gir aksjeloven et maksimalbeløp beregnet ut fra regnskapstall. På den andre siden kan selskapet bare dele ut utbytte så langt selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. I denne artikkelen fokuserer vi på den sistnevnte begrensningen.

Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet gjenspeiler kravet i aksjeloven § 3-4, om at selskapet til enhver tid skal ha egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Denne utbyttebegrensningen er mindre entydig og innebærer større grad av skjønn enn den tekniske beregningen. Vurderingen av forsvarlig egenkapital og likviditet foretas på beslutningstidspunktet under hensyn til en forventet fremtidig utvikling.

Forsvarlig egenkapital

Hva som er forsvarlig egenkapital, avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Her skal det legges større vekt på selskapets reelle egenkapitalsituasjon, enn på formelle regnskapsmessige størrelser. I en slik vurdering må man også se på sammensetningen av eiendeler og gjeld, da disse vil ha forskjellig grad av risiko, verdisvingninger og pålitelighet. Virkelig verdi av immaterielle eiendeler som goodwill og FoU, vil eksempelvis innebære større grad av usikkerhet enn mange andre eiendeler. Videre vil verdien av et bankinnskudd ha større grad av pålitelighet enn verdien av aksjer i et selskap i oppstartsfase. Man må også se på gjeldens sammensetning og de rente- og nedbetalingsvilkår som gjelder. Det er altså en helhetsvurdering, hvor det er tatt hensyn til forventet fremtidig utvikling.

Forsvarligheten skal vurderes opp mot omfanget og risikoen ved virksomheten. Et selskap med forutsigbare inntekter i et stabilt marked vil kunne tillate seg mindre «buffer» for fremtiden enn et risikoeksponert selskap. Styret må derfor vurdere risikoen ved virksomheten, og også vurdere konsekvensene dersom det i ettertid skulle vise seg at utbytteutdelingen eventuelt ble for stor.

Forsvarlig likviditet

Etter aksjeloven § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha tilstrekkelige likvider til å dekke sine forpliktelser ved forfall. Dette er et løpende krav, men er særlig viktig i forbindelse med utbytteutdelinger. Selskapet skal ha tilstrekkelige likvider også etter at utbyttet er utbetalt. Styret må ta stilling til hvor langt fram i tid likviditetsprognosene bør strekke seg, og vurdere hvilken utvikling man forventer i likviditeten fremover.

Styrets ansvar

Selskapet ville hatt en plikt til å dekke sine forpliktelser ved forfall uavhengig av bestemmelsen i aksjeloven § 3-4. Da kravet om forsvarlig likviditet ble tatt inn i aksjeloven ble det i proposisjonen begrunnet med at det ville ha betydning for erstatningsansvaret etter § 17-1 og straffansvaret etter § 19-1. Styrets vurdering av forsvarlig likviditet er dermed knyttet direkte opp mot erstatnings- og straffansvaret for styremedlemmer. Dersom de i egenskap av styremedlem forsettlig eller uaktsomt har voldt noen skade, eller har medvirket til slik skade, har styremedlemmene et erstatningsansvar. Det gjelder både overfor selskapet, aksjeeiere og andre. Manglende forsvarlighetsvurdering er uaktsomt, og kan dermed medføre erstatningsansvar om noen påføres tap.

Skattemessig krav til lovlig utbytte

Både i forhold til aksjonærmodellen og fritaksmetoden er det et krav om at de formelle og materielle kravene i aksjeloven er overholdt. Utbytte som ikke er lovlig etter aksjelovgivningen, er skattepliktig fullt ut på aksjonærens hånd, uansett om det er snakk om en personlig aksjonær eller en selskapsaksjonær.

Aksjeloven krever at et utbytte, enten det er et ordinært utbytte, ekstraordinært utbytte, eller et tilleggsutbytte, skal vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan imidlertid aldri beslutte eller øke et utbytte uten at det på forhånd er foreslått fra styret.

Mindre vesentlige brudd vil likevel kunne gi rett til skjermingsfradrag for personlig aksjonær, eller skattefrihet for selskapsaksjonærer innenfor fritaksmetoden. Brudd på kravene om at beslutningen skal tas av et kompetent organ, og begrensningene i hva som kan deles ut i utbytte, er imidlertid regnet som vesentlige brudd.

Relevant dokumentasjon

Det er ingen spesifikke krav i aksjeloven om at styret skal dokumentere forsvarlighetsvurderingen i forbindelse med utdeling av utbytte. Men det er et generelt krav til styret om å følge opp den økonomiske situasjonen, og at vedtak styret gjør dokumenteres i styreprotokoll. Sett på bakgrunn av bestemmelsene om erstatningsansvar, er det i styremedlemmenes egen interesse at selve forsvarlighetsvurderingen dokumenteres godt. I den grad man er nær en grense for hva man vil mene er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, er det større krav til grundige vurderinger og solid dokumentasjon.

Vurderingene som styret gjør bør tas inn i styreprotokollen, og konklusjonen bør underbygges med relevant dokumentasjon/beslutningsunderlag. Eksempler på dette er perioderegnskap, budsjetter, likviditetsbudsjett/-prognose, verdivurderinger, redegjørelser, tilsagn om lån, eller annen relevant informasjon avhengig av den konkrete situasjonen.

Kilde: Sticos

Arbeidstid i påsken

Fri, 31 Mar 2023 11:14:00 GMT

Hvordan var det med denne onsdagen igjen? Og er påskeaften vanlig arbeidsdag? Vi gir deg svarene.

Arbeidstid onsdag før påske

Jobber du vanlig arbeidstid fra 8-16 har du ikke krav på å få gå hjem tidligere onsdag før skjærtorsdag, med bakgrunn i arbeidsmiljøloven. Ifølge loven skal det være arbeidsfri fra klokka 18 dagen før søn- og helgedager. Det betyr at dersom det skal arbeides etter kl. 18 denne onsdagen, så må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Vilkåret for at det skal være tillatt med søndagsarbeid er at "arbeidets art gjør det nødvendig". Vanlig kontorarbeid vil dermed ikke være tillatt etter klokka 18 onsdag før skjærtorsdag.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at åpningstiden i butikker reguleres av lov om helligdagsfred og her er det andre regler enn i arbeidsmiljøloven.

Selv om onsdagen før skjærtorsdag i utgangspunktet er normal frem til klokken 18, er det mange som har avtaler om kortere arbeidstid denne dagen.

En del tariffavtaler gir anledning til å slutte kl. 12 onsdag før skjærtorsdag, uten trekk i lønn. Andre kan ha avtale om å slutte for eksempel klokka 13 eller 14, så her må man sjekke avtalene som gjelder den konkrete virksomhet.

Påskeaften

Påskeaften, altså lørdagen i påskehelga, gjelder samme regler som på julaften og pinseaften.

- I arbeidsmiljøloven heter det at det skal være arbeidsfri fra kl. 15 på jul-, påske- og pinseaften. Det innebærer at arbeid etter klokka 15 på påskeaften er å se på som søndagsarbeid. Dermed er det bare tillatt å jobbe hvis arbeidets art gjør det nødvendig, sier Schie-Veslum.

Søndag er søndag

Når det gjelder de to søndagene i påsken, så er de å se på som ordinære søndager etter arbeidsmiljøloven.

Søndag og helgedagsarbeid er regulert i arbeidsmiljølovens paragraf 10-10, og denne bestemmelsen gjelder alle røde dager på kalenderen. Hvis dere skal jobbe på en rød dag, enten det er en ordinær søndag, palmesøndag eller første påskedag, så skal vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Kilde: Simployer

Vurderer du å bytte regnskapssystem?

Tue, 28 Mar 2023 14:23:00 GMT

Vi er sertifisert på flere økonomisystemer, deriblant Tripletex. Les litt mer om hva de kan tilby HER og kontakt oss gjerne for en prat rundt valg av regnskapssystem.

Forsikring mot styreansvar

Wed, 22 Mar 2023 23:00:00 GMT

Styrets medlemmer har et personlig og ubegrenset ansvar for feil begått i utøvelsen av styrevervet. Det betyr at styrets medlemmer risikerer å miste hele sin personlige formue; i verste fall kan boligen bli solgt på tvangssalg.

Styret har personlig ansvar for tap

Erstatning for økonomisk tap som har oppstått som følge av beslutninger tatt i styret i et aksjeselskap kan beløpe seg til betydelige summer. En forutsetning for at ansvar inntrer for styrets medlemmer er at styret har opptrådt klanderverdig. Det betyr i all enkelhet at styret burde ha gjort andre valg, eventuelt handlet på en annen måte. Klarest er ansvaret der styret ikke har utøvd sitt forvaltnings- og tilsynsansvar på en tilfredsstillende måte. Særlig er det viktig at styret er bevisst på at selskapet har forsvarlig kapital og likviditet ut fra omfanget av selskapets virksomhet.

Rettssaker om styreansvar

De fleste saker om krav på erstatning fra styrets medlemmer gjelder de tilfeller der styret melder oppbud (konkurs) for sent eller der selskapet unnlater å informere leverandører og forretningsforbindelser om selskapets økonomiske utfordringer.

Gjennom å fortsette å motta leveranser, selv om man burde visst at selskapet vil slite med å gjøre opp fakturaen, medfører en risiko for at leverandøren påføres et tap. Her kan styrets medlemmer bli holdt ansvarlig. Dette ansvaret kan - og bør - selskapet tegne forsikring mot. Blant annet sies det at det vil være enklere å rekruttere styremedlemmer om selskapet har forsikret dem mot personlig ansvar.

Uansett forsikringsdekning vil den beste måten å unngå ansvar, og tvistesaker om styreansvar, være å utøve styrevervet på en grundig og profesjonell måte.

Kilde: Sticos.

Fra og med i dag kommer skattemeldingen

Tue, 14 Mar 2023 13:08:00 GMT

Dette må du vite om skattemeldingen for inntektsåret 2022.

Skattemeldingen for inntektsåret 2022 blir tilgjengelig fra og med 14. mars og fremt til begynnelsen av april for personlige skattytere. Du får beskjed når skattemeldingen din er tilgjengelig. De fleste mottar et e-postvarsel. De som ikke har registrert elektroniske kontaktopplysninger hos Skatteetaten, er ikke elektroniske brukere og mottar skattemeldingen på papir.

Nytt i år

Alle enkeltpersonforetak skal nå bruke den nye skattemeldingen. Målet er at det skal bli enklere og mer effektivt å levere riktige opplysninger med bedre kvalitet.

Mange selskap vil også kunne bruke den nye skattemeldingen. Den skal leveres gjennom et regnskaps- eller årsoppgjørssystem. Det er systemet du bruker som avgjør om du kan bruke den nye eller gamle skattemeldingen.

I likhet med skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister, er alle skjemaer fjernet. For næringsdrivende er skjemaene erstattet med temaområder og næringsspesifikasjon. Den nye løsningen skal redusere tidsbruken og heve kvaliteten på innsendte opplysninger.

Les mer om den nye skattemeldingen her.

Leveringsfrister

Frist for levering av skattemelding for lønnstakere og pensjonister er 30. april 2023. Det er ikke nødvendig å levere skattemelding der de forhåndsutfylte opplysningene er fullstendige og korrekte (leveringsfritak). Vær imidlertid oppmerksom på at dersom du benytter deg av leveringsfritak, vil du tidligst motta skatteoppgjøret i juni. Du må levere den nye skattemeldingen for å ha mulighet til å få skatteoppgjøret tidligere enn juni.

Innleveringsfristen av skattemeldingen for selvstendig næringsdrivende er 31. mai 2023, og de kan kun levere elektronisk. Skattemeldinger som leveres på papir vil bli ansett som ikke levert.

Deltakere i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. hvor selskapet leverer selskapsmelding elektronisk med frist 31. mai har samme leveringsfrist som selskapet (dvs. 31. mai).

For ektefeller gjelder fristen for å levere skattemelding særskilt for hver av dem. Dersom ektefellene har forskjellige frister for levering av skattemelding, og de har behov for å samordne skattemeldingene, er det likevel ikke nødvendig å søke om utsettelse for den av ektefellene som egentlig har ordinær frist 30. april. Da vil fristen for begge ektefellene være 31. mai.

Selskap (AS, ASA, SA, mm., bortsett fra oljeselskap) har frist 31. mai. Skattemeldingen må leveres elektronisk. Det er ikke anledning til å levere slik skattemelding på papir.

Når kommer skattepengene?

De fleste lønnstakere og pensjonister får skatteoppgjøret sitt i løpet av april, mai og juni hvert år. Siste skatteoppgjør før sommeren er 29. juni. Det er bare de som har penger til gode som får skatteoppgjøret i april og mai. Skatteoppgjør med restskatt sendes ut fra juni.

Hvis du ikke får skatteoppgjøret ditt innen 29. juni er neste mulighet 16. august. Deretter er det løpende oppgjør frem til alle har mottatt sine skatteoppgjør, senest slutten av november.

Det kan være flere årsaker til at du ikke har fått oppgjøret ditt. For eksempel:

Du leverte skattemeldingen etter 30. april.

Du leverte skattemeldingen på papir.

Du er næringsdrivende eller gift med en næringsdrivende.

Du søkte om utsettelse.

Du er tatt ut til tilfeldig kontroll.

Skatteetaten sender melding når din skattemelding er ferdigbehandlet og ditt skatteoppgjør er klart. Har du penger til gode, utbetales disse kort tid etter at skatteoppgjøret ditt er klart, ofte samme dag.

Les mer om klagefrister, tvangsmulkt, utsettelse osv på Sticos sine sider.

Har du ansatte med d-nummer? Les dette!

Tue, 20 Dec 2022 19:43:00 GMT

Gamle d-nummer må reaktiveres for å kunne bestille skattekort i januar 2023!

I 2017 ble det innført en bestemmelse i Folkeregisterforskriften (§ 2-2-2, tredje ledd) som gjør at alle personer med d-nummer i Folkeregisteret får status inaktiv fem år etter at d-nummeret ble tildelt. Denne statusen settes selv om personen i senere tid har vært til ID-kontroll. Inaktive d-nummer kan reaktiveres.

Hva skjer med skattekortet for 2023?

I januar 2022 var det fem år siden bestemmelsen ble innført som har ført til at et stort antall personer med d-nummer har fått status inaktiv i 2022. Det er krav til aktivt d-nummer for utstedelse av skattekort. Dette innebærer at personer med inaktivt d-nummer ikke får nytt skattekort automatisk før personen møter til ID-kontroll på et skattekontor eller får d-nummer reaktivert på annet vis

Personer som trenger skattekort og ikke er omfattet av unntak for id-kontroll må søke om skattekort og møte til ID-kontroll for at d-nummeret kan reaktiveres og skattekort skrives ut.

Personer som er unntatt oppmøte fra ID-kontroll skal legge ved gyldig legitimasjon ved søknaden om skattekort, det vil si fargekopi av gyldig legitimasjonsdokument som er stemplet, signert, datert, og ikke eldre enn tre måneder.

Trenger du å vite mer om D-nummer og id-kontroll? Se her:  D-nummer - Skatteetaten

Kilde: Regnskap Norge

Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Thu, 18 Aug 2022 15:18:00 GMT

Det er mange som blir mer og mer opptatt av sin pensjon og både vi og andre lønn- og HR leverandører merker at det oftere kommer spørsmål om den obligatoriske tjenestepensjonen. (OTP). Sticos har samlet en del spørsmål og svar som vi kjenner oss godt igjen i, og velger derfor å gjengi de under her.

Vi har et AS hvor eier og samboer jobber, må de ha OTP?

Plikten til å ha OTP oppstår når du har:

2 ansatte (inklusiv eier) hvor begge jobber minimum 75 prosent stilling, eller 1 ansatt uten eierandel som jobber minimum 75 prosent stilling, eller flere ansatte som minimum jobber 20 prosent stilling og totale årsverk i bedriften da blir 2 årsverk.

Det betyr at her må det sjekkes ut om eier og samboer jobber mer enn 75 prosent hver, eller om samboer uten eierandeler jobber minimum 75 prosent stilling.

Må daglig leder og styrets leder meldes inn i bedriftens OTP-ordning?

I firmaer som er pliktig til å ha OTP, så kan eiere velge å ikke melde seg inn i den pliktige ordningen. Hvis daglig leder og styrets leder er eiere og arbeidstaker, kan de velge å ikke melde seg inn i ordningen. Arbeidstakere uten eierandeler skal inn i ordningen.

Er det bare faste ansatte som skal være med i bedriftens OTP-ordning?

Alle faste og midlertidige ansatte skal være med i ordningen. Denne avtalte arbeidstiden skal rapporteres i A-meldingen. Utfra dette vil du da få en stillingsandel.

Minimumskravene til medlemskap i OTP er: fylte 13 år, lønnsopplysningspliktige ytelser på kr 1 000 eller mer og medlem av norsk folketrygd. Alle som oppfyller disse kraven skal meldes inn når de starter og ut når de slutter.

Hva betyr det å være medlem av norsk folketrygd?

Hvis bedriften betaler arbeidsgiveravgift til Norge på lønn til sine utenlandske arbeidstakere, så er de medlem av norsk folketrygd. Dersom de utenlandske arbeidstakerne er trygdet i hjemlandet - og det er fremlagt dokumentasjon på det (f.eks. A1-skjema) - skal arbeidsgiveravgiften betales til hjemlandet. Arbeidstakere som ikke er trygdet i Norge, skal heller ikke meldes inn i bedriftens OTP-ordning.

Hva med sesongansatte, skal de meldes inn i OTP-ordningen?

Sesongansatte skal meldes inn i virksomhetens pliktige OTP-ordning hvis de oppfyller medlemskriteriene på 13 år, tjener over kr 1 000 og er trygdet i Norge.

Hva med virksomheter uten pliktig OTP med sesongansatte?

Vi får mange spørsmål om virksomheter som tidligere ikke har hatt plikt til OTP-ordning, men hvor det nå kan oppstå plikt i forbindelse med en eller flere sesongansatte. Skatteetaten har i et generelt svar til oss sagt at de vurderer plikten etter hva som er innmeldt i arbeidstakerregisteret til enhver tid. Ved vurdering av OTP-plikt må det ved for eksempel sesongansatte alltid foretas en konkret helhetsvurdering. Er kravene oppfylt en måned, må en ordning derfor opprettes.

Hva med idrettslag? Er de pliktig til å opprette OTP?

Har idrettslaget arbeidstakere, så må plikten til OTP vurderes. Er det en arbeidstaker i 75 % stilling eller mer, eller til sammen 2 årsverk hvor hver arbeidstaker jobber minimum 20 %, så har idrettslaget en pliktig ordning. Hvis de har en pliktig ordning så skal alle arbeidstakere som er 13 år eller mer, tjener over kr 10 000 (lønnsopplysningspliktig beløp) og er trygdet i Norge, meldes inn i den pliktige ordningen.

Skal bonus og overtid være med i grunnlaget for OTP?

Loven sier at all lønn skal inngå i grunnlaget for OTP. Den sier videre at det kan gjøres unntak i avtalen mellom arbeidsgiver og leverandøren om at enkelte ytelser ikke skal inngå i grunnlaget. Dette for følgende lønnsytelser: overtid, skattepliktige naturalytelser, skattepliktige utgiftsgodtgjørelser, eller andre varierende eller midlertidige tillegg.

Dersom det er tatt inn et unntak i avtalen om at bonus ikke skal inngå i grunnlaget, så skal det ikke med. Hvis en bonus er gitt etter et avtalt fast bonusprogram i bedriften, så har Finanstilsynet uttalt at det skal inngå i grunnlaget for OTP.

Aleneforsørgere må søke om ekstra omsorgsdager

Thu, 18 Aug 2022 14:56:00 GMT

Fra og med juni 2022 må de med aleneomsorg for barn sende søknad til NAV for å få ekstra omsorgsdager.

Omsorgsdager, som ofte kalles sykt barn-dager, brukes ved barns eller barnepassers sykdom, og aleneforsørgere har krav på dobbelt antall dager. De kan brukes ut kalenderåret barnet fyller 12 år (18 år ved godkjent søknad for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn).

HVOR MANGE OMSORGSDAGER HAR MAN KRAV PÅ?

Antall dager med omsorgspenger er avhengig av blant annet antall barn og livssituasjon, og er definert i Folketrygdloven §9-6 .

Det er bestemt at antall omsorgsdager dobles for hele 2022 på grunn av koronapandemien.

Spør oss gjerne om din eller din ansattes situasjon, så hjelper vi deg med mer informasjon om antall dager.

HVEM DEFINERES SOM ENEFORSØRGER?

For at en ansatt skal kunne regnes som alene om omsorgen når det gjelder omsorgsdager skal vedkommende:

* Ikke bo sammen med den andre forelderen/ være enke eller enkemann

* Ha barnet folkeregistrert hos seg

Dersom barnets forsørgere har avtalt delt bosted for barnet, vil ingen av dem regnes som alene om omsorgen. De vil da begge ha rett på ordinære omsorgsdager.

HVA BETYR DETTE FOR DEG OG DINE ANSATTE?

Gjør dine ansatte kjent med at de må nå søke om ekstra omsorgsdager for aleneomsorg

Arbeidsgiver skal fortsatt forskuttere omsorgspenger og søke refusjon for omsorgspenger fra dag 11. Dette hjelper selvfølgelig vi dere med.

Har dere spørsmål angående dette, ta kontakt med oss. Vi er her for deg.

Kilde: Regnskap Norge.

Syk i ferien - hva skjer da?

Mon, 11 Jul 2022 05:59:00 GMT

Vi er midt i sommerferien og de aller fleste skal avvikle hovedferien sin i løpet av disse ukene. Hva skjer da om man blir syk? Kan man utsette ferien?

Ansatte som blir syke i ferien kan ha rett til nye ferie senere, men det er noen forutsetninger som må være til stede:

• Arbeidstakeren må selv være syk, syke barn eller andre familiemedlemmer gir ikke rett til utsettelse.

• Arbeidstaker må være 100% arbeidsufør, blir arbeidstaker gradert syk gjelder ikke reglene om utsettelse av ferie.

• Arbeidstaker må ha en legeerklæring som bekrefter arbeidsuførheten.

• Arbeidstaker må fremsette krav om utsettelse av ferien overfor arbeidsgiver.

Må kreve ferien utsatt

Hvis arbeidstaker blir syk i løpet av ferien, kan tilsvarende antall feriedager som blir omfattet av sykdom utsettes til senere i ferieåret. Arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring og arbeidstakeren må fremme kravet om ny ferie “uten ugrunnet opphold” etter at arbeidet er gjenopptatt etter ferien. Selv om arbeidstaker blir syk i sommerferien, kan han eller hun ikke kreve at den utsatte ferien blir avviklet innenfor “hovedferieperioden” som er mellom 1. juni til 30. september.

Rett til sykepenger?

Retten til utsettelse av ferie på grunn av sykdom følger av ferieloven, og den skiller ikke på hvor man er på ferie når arbeidsuførheten inntreffer. Ferielandet har derimot betydning for retten til sykepenger. For å ha rett til sykepenger er det etter folketrygdloven et krav at man oppholder seg i Norge. EØS-avtalen gir imidlertid rett til sykepenger ved sykdom som inntreffer på ferie i et annet EØS-land.

Kilde: www.dib.no

Den blå døra

Sat, 28 May 2022 08:46:00 GMT

Kontoret vårt ligger på Eikli i Hønefoss. I enden av et hus kledd med brun murstein og en blå inngangsdør. Skikkelig blå.

Nå som det endelig er lov å ta i mot besøk igjen, har vi gitt følgende veibeskrivelse til våre kunder: Kjør forbi Plantasjen, sving til venstre, så ser du et murhus. På enden ser du en blå dør. Der går du inn. Da finner de frem. For den blå døra er umulig å ikke finne.

Det er ikke det at den døra er så pen. For det er den ikke. Den vitner om å ha stått der i mange år, i all slags vær og den har tatt imot mange gjester i årens løp. Det er imidlertid det som skjer når du åpner den blå døra som er magisk. I alle fall for oss som jobber her. Målet vårt er også at det skal være like magisk for dere som kommer på besøk.

Når døra åpnes kommer det et pling. Så møtes du av en lang bratt trapp. Det er når du tar fatt på den trappa at det begynner å skje noe hos de som allerede har gått trappa tidligere på dagen. De ser på klokka tipper på hvem som kommer. Så hører de på skrittene og konkluderer tilslutt med at da var alle fem på plass i dag og.

Så hender det at døra plinger når vi spiser lunsj. Alle fem ser opp og man kan se at alle teller hoder rundt bordet. Hvem er det vi mangler? Ingen? Hvem kommer da?

Når du da er dette mennesket som tilslutt får klatret opp alle trinnene, vil du bli møtt av fem avventende, men smilende blikk. Med stor sannsynlighet vil du bli invitert på lunsj. Er det egentlig tilfeldig at våre kunder har en tendens til å komme på besøk sånn ca kl. 12.00? Vi velger å tro at det ikke er tilfeldig.

Innenfor den blå døra er det nemlig bare god stemning. Vi som jobber her har det gøy, og er rause og inkluderende mot hverandre. Vi passer på og gjør alt vi kan for at alle skal få en god dag, bare de kommer seg opp den bratte trappa. Vi har det fleksibelt. Så lenge man gjør jobben sin, spiller det ingen rolle når og hvor, men hvis du ikke kommer en dag, husk å legge det i kalenderen slik at de andre vet at det ikke har skjedd noe med deg på veien til den blå døra.

Det samme gjelder kundene våre. Vi passer på dem. Regnskapsjobben ligger i bunn, det er det som er oppdraget vårt. Der er vi gode. Det er det mange som er. På engasjement, omsorg og kvalitet skal vi være i toppen. Har du først kommet innenfor den blå døra skal du føle deg ivaretatt, trygg og respektert. Du skal få utført et godt stykke arbeid samtidig som du skal merke at vi heier på deg. Vi vil deg og din bedrift alt godt. Gjør du det bra, gjør vi det bra. Det er ikke lov å slippe noe dårlig arbeid ut av den blå døra.

Hos oss vet noen alt og alle litt om alle kundene. Kommer du innom, må du hilse på alle som er her. Er ikke "din" regnskapsfører der den dagen, kan du være trygg på at noen andre kan hjelpe deg. Vi er her for deg.

Hjertelig velkommen innenfor den blå døra, du vil aldri angre på at du gikk inn der.

Skal du omdanne et ENK, ANS eller NUF til aksjeselskap?

Wed, 11 May 2022 19:45:00 GMT

I så fall kan det lønne seg å starte nå! For at omdanningen skal være skattefri og at foretaket skal kunne gå over til selskapsfastsetting fra 2022, er det blant annet en forutsetning at aksjeselskapet er nystiftet og at registreringsmelding er sendt Foretaksregisteret innen 1. juli 2022. I tillegg må man ha foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli samme år.

Hvilke foretak kan omdannes skattefritt?

Krav om virksomhet:

Det er kun foretak som driver virksomhet som kan omdannes skattefritt. Dette kravet følger av FSFIN § 11-20-1(1) der det står at "virksomhet" må overføres.

Virksomhet i skattemessig forstand vil si en vedvarende aktivitet med økonomisk karakter som drives for egen regning og risiko. Generelt sett har det vært stilt beskjedne krav til aktivitetens omfang i denne forbindelse.

Krav til selskapet som overtar virksomheten:

Selskapet må være nystiftet

Det følger av FSFIN § 11-20-1 jf § 11-20-3 at overføringen av virksomhet må skje til et nystiftet aksjeselskap.

Selskapet er nystiftet dersom:

• selskapet stiftes i forbindelse med overføringen av virksomhet, jf FSFIN § 11-20-3 (1), eller

• overføringen av virksomhet skjer til aksjeselskap som (allerede) er nystiftet ved kontantinnskudd, forutsatt at det ikke har vært drevet noen form for aktivitet før overføringen utover avkastning i form av renter på kapitalen, jf FSFIN § 11-20-3 (2)

Hvilke eiendeler og forpliktelser må eller kan overføres?

Eiendeler og aktivitet som må overføres

Hovedregelen er at aktivitet, driftsmidler og forpliktelser i den virksomheten som omdannes i det vesentlige må overføres til aksjeselskapet.

Det foreligger flere unntak fra hovedregelen om at det vesentligste av virksomheten skal overføres. Utgangspunktet er således ikke til hinder for at enkelte kreditorer, kontraktsparter eller rettighetshavere motsetter seg å overføre enkelte eiendeler, rettigheter eller gjeld.

FSFIN § 11-20-5(1)

Eiendeler som ikke kan overføres

Det er som hovedregel en forutsetning for skattefri overføring i forbindelse med skattefri omdannelse at eiendelene har tilknytning til næringsvirksomheten som overføres, det vil si anskaffet eller brukt i virksomheten.

Følgende eiendeler vil således ikke kunne overføres skattefritt:

• Bolig- eller fritidseiendom som den næringsdrivende selv bruker

• Andre eiendeler hovedsakelig bestemt for privat bruk

• Andeler i selskaper med deltakerfastsetting som ikke har virksomhetstilknytning

FSFIN § 11-20-5(2) og (4)

Kan overgang til selskapsfastsetting skje fra 1. januar samme år?

Overgang til selskapsfastsetting kan kun finne sted fra 1. januar i et inntektsår, jf FSFIN § 11-20-4. Skal overgang til selskapsfastsetting finne sted fra 1. januar samme år som omdanningen, må selskapet være stiftet/kapitalforhøyelse besluttet og melding sendt Foretaksregisteret innen 1. juli. I tillegg må selskapet ha foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift senest fra 1. juli.

Dersom fristen ikke overholdes vil selskapsfastsetting først kunne starte 1. januar det kommende året. I mellomliggende periode vil eieren/deltakerne i det opprinnelige foretaket skattlegges for skattepliktig inntekt som oppebæres av aksjeselskapet.

Reglene som gjelder for arbeidstid og lønn i påskehøytiden

Sat, 26 Mar 2022 12:51:00 GMT

Påsken står for døren og det er alltid noen spørsmål angående arbeidstid og lønn. Her gir vi deg svarene.

Onsdag før skjærtorsdag

Onsdag før skjærtorsdag er hovedregelen etter arbeidsmiljøloven at ansatte skal ha arbeidsfri fra kl. 18.00. Mange tariffavtaler har avtale om kortere arbeidstid, uten trekk i lønn, denne dagen. Tidspunktet for når dagen avsluttes er ikke det samme i de ulike avtalene. «Halv dag» onsdag før skjærtorsdag er med andre ord ikke en rettighet arbeidstaker har etter loven, men kan følge av tariff-, eller bedriftsintern avtale.

Skal det arbeides etter klokken 18, må vilkårene for “søndagsarbeid” være oppfylt.

Søndagsarbeid er etter arbeidsmiljøloven kun tillatt når “arbeidets art gjør det nødvendig”. Om det er nødvendig med søndagsarbeid skal drøftes med de tillitsvalgte.

Skjærtorsdag, langfredag, første og andre påskedag

Dette er helligdager, noe som betyr at de fleste som jobber i ordinære virksomheter har fri. Kun arbeid som oppfyller krav til søndagsarbeid er tillatt.

Påskeaften

Påskeaften er ikke en helligdag, men ifølge arbeidsmiljøloven har ansatte rett til fri fra klokken 15. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid og dermed kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.

Lønn i forbindelse med påsken

Arbeidstakere som har fast månedslønn, vil som hovedregel ha ett fast beløp utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i måneden. Arbeidstaker med fastlønn skal derfor ikke trekkes for bevegelige helligdager.

Timelønnede arbeidstakere får i utgangspunktet kun lønn for de timene de faktisk arbeider og har ikke en lovregulert rett til lønn på helligdager. Er det ikke utført arbeid, vil det for timelønnede være tariffavtale som regulerer arbeidstakerens rett til lønn disse dagene. For bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale, bør dette være regulert i interne avtaler/personalhåndboken. En timelønnet skal derfor ikke trekkes noe, men vil ha krav på lønn for de bevegelige helligdagene i påsken dersom vedkommende faktisk har arbeidet.

Kilde: DIBkunnskap.

Kan man kreve at koronasmittet møter på jobb?

Mon, 21 Feb 2022 10:11:00 GMT

Det korte svaret på det er ja. Det lange svaret finner du under bildet.

Norske arbeidstakere har i to år forholdt seg til at vi kan være hjemme hvis vi har symptomer, som har vært alt fra rennende nese til hodepine eller litt vondt i kroppen. Fraværet har da blitt ansett som koronarelatert, og den ansatte har hatt rett på sykepenger. Få har da stilt spørsmål om funksjonsevne hos ansatte fordi smittevern har stått så sterkt. Er man nå smittet, men arbeidsfør, bør man vurdere om det er mulig å jobbe hvis smittevernet ellers kan ivaretas.

Dersom man har symptomer, men tester negativt, kan man gå på jobb. Dersom testen er positiv, kan arbeidsgiver gjøre en vurdering på om man ønsker at den ansatte skal holde seg hjemme. Anbefalingen fra myndighetene er å holde seg hjemme i fire dager. Dersom den ansatte ikke har symptomer, kan arbeidsgiver vurdere risiko og beslutte hvilke tiltak som skal til for å hindre at kollegaene blir syke. Dersom det er for stor risiko at den smittede kommer på jobb, må vedkommende holde seg hjemme og vil da ha rett på sykepenger. Arbeidsgiver vil ha rett til refusjon fra da 6 siden fraværet er koronarelatert.

Kilde: Simployer

Regjeringen fremskyver innføring av pensjon fra første krone

Wed, 22 Dec 2021 08:56:00 GMT

Det ble allerede i forrige stortingsperiode klart at et flertall på stortinget støttet innføring av pensjon fra første krone fra 2023. Men regjeringen signaliserer altså nå at innføringen fremskyves.

Innføring av pensjon fra første krone kan blant annet bidra til at regelverket for pensjon i folketrygden og private tjenestepensjon blir likt. Pensjon vil dermed opptjenes fra fylte 13 år for alle som jobber i bedrifter med krav til tjenestepensjon. I dagens regelverk for bedrifter med innskuddspensjon kan arbeidstakere under 20 år og arbeidstakere som jobber mindre enn 20 prosent stilling unntas fra pensjonsopptjening. I tillegg kan arbeidsgiver unnta fra pensjonsopptjening den delen av inntekten som er under en ganger grunnbeløpet i folketrygden (det såkalte 1 G fradraget som pt utgjør 106.399 kroner). Disse unntakene vil nå avvikles.

Den korte innføringsperioden gjør at arbeidsgivere nå må gjennomføre endringene fra nyttår frem til sommeren.

Kilde: Finans Norge

UTBYTTESKATTEN ØKER FRA 1. JANUAR 2022

Fri, 26 Nov 2021 07:00:00 GMT

I den nye regjeringens tillegg til statsbudsjett for 2022 er det foreslått at oppjusteringsfaktoren for aksjegevinst og utbytte til privatpersoner skal økes fra 1,44 til 1,6. Det innebærer at effektiv beskatning av utbytte øker fra dagens sats på 31,68 % (utbytte x 1,44 x 22 %) til 35,2 % i 2022. Det er en økning på 3,52 prosentpoeng, som medfører en økning i skattebelastningen på 11,1 %.

For et utbytte på eksempelvis MNOK 1, utgjør dette NOK 35 020 i økt utbytteskatt.

Å beslutte utbytte i 2021 vil derfor være gunstig hvis det er behov for å ta ut penger fra selskapet det nærmeste året. Vær likevel oppmerksom på at det ikke gis aksjeverdsettelsesrabatt på midler som tas ut. Dersom man har MNOK 10 i banken i stedet for aksjer, så øker formuen med NOK 3 500 000 med den foreslåtte verdsettelsesrabatten på 35 %. Med en formuesskattesats på 0,95 % (foreslått i regjeringens tillegg til statsbudsjettet), gir dette en økt formuesskatt på NOK 30 325.

GUNSTIG Å BESLUTTE UTBYTTE I 2021 MED UTBETALING I 2022

Det kalenderåret et utbytte vedtas, skal det også skattemessig tas til inntekt. På beslutningstidspunktet for utbyttet, må man ta i betraktning at aksjeloven krever at selskapet etter utbyttet fortsatt har en forsvarlig egenkapital og likviditet ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

En tilpasning som kan gjøres i forhold til formuesskatt på utbyttet, er at man vedtar utbyttet i 2021 med utdelingstidspunkt i 2022. Et utbytte som er besluttet, men hvor man ennå ikke har fått rett til utbetaling, skal ikke medregnes som formue før retten til utbetaling foreligger (men inntektsføring skal likevel foretas i 2021).

Utbytte som vedtas i 2021 med angitt utbetaling i 2022, vil ikke anses som formue for en aksjonær som er privatperson. For selskapet vil utbyttevedtaket innebære at det foreligger en ubetinget forpliktelse, som kan føres opp som gjeld på selskapets hånd. Dermed inngår ikke utbyttet i det utdelende selskapets formue i skattemeldingen for 2021, som normalt brukes av private aksjonærer først i deres skattemelding for 2022, og det inngår heller ikke i private aksjonærers formue i deres skattemelding for 2021.

Dersom utbyttet derimot er forfalt, men ikke utbetalt ved årsskiftet, vil det være en formuesskattepliktig fordring for mottaker. Merk ellers at aksjeloven krever at utbytte skal utbetales innen seks måneder fra beslutningstidspunktet.

Kilde: RSM og Regjeringen

Ny lov om register over reelle rettighetshavere

Wed, 24 Nov 2021 06:36:00 GMT

Den nye loven tredde delvis i kraft 1. november 2021, og reglene går i korthet ut på at alle norske foretak som driver virksomhet eller er registrert i Norge må innhente og registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere.

Når Brønnøysundregistrene får på plass en teknisk løsning for registrering, skal alle opplysningene om reelle rettighetshavere registreres der, men inntil videre må de registreringspliktige (hvert enkelt selskap) opprette sitt eget interne register.

Kort om lov om register over reelle rettighetshavere

Lov om register over reelle rettighetshavere gjennomfører EUs fjerde hvitvaskingsdirektivs forpliktelse til å opprette et sentralt register over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere er alle fysiske personer som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person og enkelte andre enheter. Den nye loven har som formål å bidra til at allmennheten, offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven får bedre tilgang på informasjon om eierskap og kontroll over norske selskaper.

Hvem gjelder loven for?

Den nye loven pålegger alle norske juridiske personer, enheter, andre sammenslutninger samt forvaltere av utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer som driver virksomhet i Norge, en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. Disse opplysningene skal rapporteres inn til et sentralt register (Brønnøysundregisteret).

Aktørene underlagt regelverket omtales som de "registreringspliktige" (som ikke må forveksles med "rapporteringspliktige" etter hvitvaskingsloven). Det er enkelte unntak fra registreringsplikten, blant annet for børsnoterte selskaper, foreninger som ikke er næringsdrivende, verdipapirfond, statlige og kommunale foretak, samt dødsbo og konkursbo.

Det antas at loven vil gjelde for mer enn 500 000 selskaper og andre juridiske enheter i Norge, og naturligvis for alle nye selskaper som blir opprettet.

Hvilke plikter pålegges de enkelte foretakene?

Registreringspliktige får en plikt til å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. I tillegg må det kunne dokumentere hva som er grunnlaget for at de har identifisert personen(e) som reell(e) rettighetshaver. Deretter må de rapportere alle opplysningene til et offentlig register over reelle rettighetshavere hos Brønnøysundregisteret.

For norske foretak vil det være den eller de fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kan stemme for ("kontrollerer") mer enn 25% av foretaket, eller kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styret eller på annen måte (for eksempel gjennom aksjonæravtale) har faktisk kontroll. Det er videre særskilte regler hvem som kan identifiseres som reelle rettighetshavere i stiftelser og utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer.

Det som skal registreres om reelle rettighetshavere er navn, personnummer, bostedsland og statsborgerskap, samt hvilken måte de kontrollerer den registreringspliktige på. Dette kan være gjennom eierskap, stemmerett eller på annen måte. Det skal også fremkomme hvorvidt det er direkte eller indirekte eierskap, og med navn og organisasjonsnummer på mellomliggende selskaper (selskapsstruktur).

Registreringspliktige må dessuten kunne dokumentere kartleggingen av eierforholdene slik at man kan forstå hvorfor en viss person er identifisert som reell rettighetshaver. Dette kan være dokumentasjon som stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende.

For de fleste selskap er dette en enkel øvelse, men for selskaper og andre juridiske enheter med en mer komplisert eierstruktur, kan det være krevende å kartlegge reelle rettighetshavere.

Hva skjer hvis reglene ikke følges?

Dersom virksomheten ikke sørger for å foreta registrering eller oppdatere registeret, kan registeret komme med pålegg om å oppdatere innen en frist. Dersom virksomheten ikke oppdaterer registeret innen fristen, kan registeret gi løpende tvangsmulkt inntil forholdet er rettet. Gitt det store antallet registreringspliktige, er det grunn til å tro at dette virkemiddelet vil bli aktuelt. I tillegg kan forsettlig overtredelse medføre bøter eller fengsel inntil ett år.

Når trer reglene i kraft?

Lov om register over reelle rettighetshavere ble vedtatt 1. mars 2019, men er ennå ikke trådt i kraft i påvente av forskrifter til loven.

Forskrifter til loven ble vedtatt 21. juni 2021. Dato for ikrafttredelse av loven og forskriften er foreløpig ikke satt, men reglene som omhandler identifisering og innhenting av opplysninger om reelle rettighetshavere på de juridiske personenes hånd trådte i kraft 1. november 2021.

Oppbevaring av opplysningene

1. Hvilke opplysninger skal oppbevares?

2. Hvor lenge?

3. Lagringstid ved opphør

Lagringstiden er fem år etter at:

Kilde: Dib og Wikborg Rein

Gaver til ansatte

Tue, 16 Nov 2021 11:01:00 GMT

Det er snart jul igjen og du skal kanskje gi julegaver til de ansatte eller forretningsforbindelser. Regelverket for beskatning av gaver er endret i 2021.

Gaver til ansatte 

Å gi julegaver til ansatte er en tradisjon for mange arbeidsgivere. Gaver er i utgangspunktet en skattepliktig fordel for den ansatte, men på visse vilkår kan gaven gis skattefritt. En arbeidsgiver kan gi sine ansatte gaver til en verdi av inntil kr 5 000 per år skattefritt, og samtidig få fradrag for kostnaden.

Gaver fra samarbeidspartnere eller en annen tredjepart 

Arbeidsgiver må sørge for å få en oversikt over eventuelle gaver den ansatte får fra tredjeparter, herunder gaver fra konsernselskaper. Verdien av slike gaver inngår nemlig også i det skattefrie beløpet. Beløpsgrensen på kr 5 000 gjelder altså samlet for gaver fra egen arbeidsgiver og gaver fra tredjeparter. 

Gaver til veldedige formål 

I julen finnes det mange fine måter å bidra på. Noen firmaer velger å bidra med å jobbe for et veldedig formål, ved for eksempel at de ansatte står på det lokale suppekjøkkenet. Andre velger å samle inn gaver, tilby sine tjenester gratis eller gi penger til gode formål. Ifølge skatteloven er det kun pengegaver til visse frivillige organisasjoner som er fradragsberettiget for giver. Et vilkår for fradragsretten er at organisasjonen som mottar pengegaven rapporterer gavebeløpet elektronisk til Skatteetaten.

Gaver til forretningsforbindelser

Gaver til forretningsforbindelser eller til deres familier er i utgangspunktet ikke skattemessig fradragsberettiget for giveren. Mindre oppmerksomhetsgaver som for eksempel blomster, konfekt, vinflaske mv. innenfor et vanlig prisnivå, kan gis med skattemessig fradrag dersom kostnaden er maksimalt kr 275.

Ny MVA-melding fra 1.1.2022

Tue, 09 Nov 2021 09:33:00 GMT

Som et ledd i Skatteetatens moderniseringsprosjekt for mva., vil det fra og med 1. januar 2022 bli lansert en ny mva-melding. Det blir ingen overgangsordning, og heller ingen muligheter for å søke om dispensasjon. Bokføringspliktige som skal levere mva-meldinger i 2022 må derfor være klare fra og med innsendingen av første ordinære mva-melding i 2022, som har frist 10. april.

Bakgrunn og formål

Formålet med den nye mva-meldingen er at Skatteetaten, foruten å gjenbruke datagrunnlaget for SAF-T (Standard Audit File-Tax), ønsker å innhente mer informasjon, øke datakvaliteten på underliggende regnskapsdata, samt redusere antallet manuelle prosesser. Dagens regelverk for terminlengder, innleveringsfrister og betalingsforfall endres ikke, og det blir heller ingen endringer i hvem som kan fylle ut og levere mva-meldingen.

Skatteetaten ønsker at flest mulig vil levere mva-meldingen gjennom en «system til system»-løsning, via en direkte integrasjon mellom den bokføringspliktiges regnskapssystem og Altinn. Det vil fortsatt være mulig å innrapportere mva. via en manuell løsning på Skatteetatens hjemmesider, men det er for tidlig å si noe om hvordan den vil fungere siden Skatteetaten ikke har offentliggjort løsningen enda. Vi antar imidlertid at denne løsningen vil innebære mer manuelt arbeid enn den automatiske innsendingen fra regnskapssystemet.

Les mer om ny mva melding på RSM sine sider. Trenger du hjelp, er det bare å ta kontakt med oss, vi skal være oppdatert og klare for dette til 2022:)

Får du fradragsrett på kontantbetalinger?

Tue, 21 Sep 2021 20:04:00 GMT

Dersom beløpet er på mer enn 10.000,- får du ikke skattemessig fradragsrett. Dette følger av skatteloven §6-51. Skal du ha fradragsrett på beløp over 10.000,-, må det overføres via bank.

Fradragsnektelsen gjelder ved kontant betaling av alle kostnader, inkludert lønnskostnader og kontantbetaling ved kjøp fra utlandet. Fradrag og kompensasjon for unngående merverdiavgift går også innunder dette.

Velger man å dele opp betalingen og ta noe via bank, vil det foreligge fradragsrett kun for den delen som betales via bank.

Kilde: RSM

Arbeidsgiver må innrapportere riktig pensjon

Sat, 18 Sep 2021 12:07:00 GMT

Å ikke rapportere korrekt i a-meldingen vil nå få direkte betydning for den enkeltes pensjon. Feilrapporterte eller manglende opplysninger kan bety at pensjonen beregnes på feil grunnlag, at pensjonen til den ansatte blir feil og at faktura til arbeidsgiver blir uriktig.

RHR sørger for at dette innrapporteres hver måned for våre kunder.

Fra 1. januar 2021 ble arbeidsgivere pliktig å oppgi i a-meldingen hvilken pensjonsinnretning de har avtale med. Pensjonsinnretning er den pensjonsleverandøren eller pensjonskassen det er inngått avtale om sparing med.

Pensjonsbransjen gis i løpet av 2021 tilgang til data rapportert av arbeidsgiver i a-meldingen. Informasjon oppgitt i a-meldingen vil bli brukt til å dele opplysninger om inntekt og arbeidsforhold fra Skatteetaten og NAV til pensjonsinnretningen virksomheten har avtale med.

Opplysningene vil brukes til ajourhold av pensjonssparing i henhold til OTP-lovens § 2, og innebærer at dagens dobbeltrapportering vil bortfalle for arbeidsgivere og gi bedre kvalitet på opplysningene.

Som arbeidsgiver bør du sette deg inn i pensjonsordningen og dine plikter, og legge til rette for at de ansatte også har god kunnskap.

Trenger dere rådgivning om pensjon, ta kontakt med oss, så hjelper vi deg på vei!

Kilde: Regnskap Norge